Enhetsposisjonskontroller for Remote Access: Hva IT-team må vite

I cybersikkerhet brukes enhetskontroller for å avgjøre om en sluttbrukerenhet oppfyller definerte sikkerhetskrav, både før og mens tilgang til selskapets ressurser finner sted. For systemadministratorer som administrerer eksterne tilkoblinger, er vellykket autentisering bare en del av beslutningen. Faktisk reiser slike kontroller viktige autentiseringsspørsmål, fra "Er dette den rette brukeren?" til "Er denne enheten pålitelig nok til å koble til?", via tilkoblingsbetingelser og faktisk enhetsidentitet.

Fjernarbeidere kan autentisere seg med gyldige legitimasjoner, men kan være tilkoblet fra en upatcha, uadministrert eller kompromittert datamaskin, noe som gjør identitetsverifisering nødvendig, men åpenbart utilstrekkelig. Enhetsvurderinger hjelper IT-team med å vurdere selve endepunktet og avgjøre om tilgang skal gis, begrenses eller nektes.

Hva er en enhetskontroll for Remote Access?

En enhetsvurdering sjekker sikkerhetstilstanden til en bærbar datamaskin, arbeidsstasjon eller annen sluttbrukerenhet mot forhåndsdefinerte krav. Resultatet brukes til å avgjøre om enheten skal få tilgang til applikasjoner, skrivebord eller andre bedriftsressurser.

En vurdering av stilling kan undersøke elementer som versjon av operativsystem, krypteringsstatus, endpoint-beskyttelse og enhetsidentitet. For eksempel beskriver Microsoft enhetskompatibilitetspolicyer som regler brukt for å avgjøre om administrerte enheter oppfyller nødvendige konfigurasjoner før deres samsvarsstatus kan brukes til tilgangsbeslutninger.

Dette er markant forskjellig fra brukerautentisering. Korrekte legitimasjoner beviser identiteten til personen som kobler til. En holdningskontroll vurderer systemet som disse legitimasjonene presenteres fra, og om det oppfyller organisasjonens sikkerhetskrav.

For Remote Desktop Protocol-miljøer er denne distinksjonen svært viktig. For eksempel: selv om den er autorisert, er en konto som kobler til fra et usikkert sluttpunkt utsatt for å eksponere eksterne ressurser for legitimasjonsstjeling, skadelig programvare eller uautorisert tilgang. Vår guide til vurdering av sikkerheten til en datamaskin eksponert gjennom Remote Desktop undersøker sluttpunktsstilling sammen med nettverksutsettelse og konto-kontroller.

Hvilke enhetssignaler bør IT-team sjekke?

Det kan ikke være en enkelt universell enhetspolicy som passer for alle. Signaler bør velges i henhold til ressursene som beskyttes, enhetsadministrasjon og eierskap, samt risikonivået knyttet til brukeren, applikasjonen eller dataene som er involvert.

Operativsystem og oppdateringsstatus

En enhet som kjører et utdaterte operativsystem eller mangler sikkerhetsoppdateringer utgjør en større risiko enn en fullt oppdatert administrert arbeidsstasjon. Minimum versjoner av operativsystemet og patch-krav gir derfor nyttige grunnleggende sjekker.

I tillegg kan retningslinjer tilpasses typen tilgang som kreves: strengere for høyere risikoadministrative formål enn for vanlige applikasjonsbrukere eller de som får tilgang til en enkelt spesifikk applikasjon. Målet er ikke å samle inn hver mulig sluttpunktattributt, men å identifisere forhold som vesentlig påvirker om tilgangen bør være pålitelig.

Endpoint-beskyttelse, brannmur og kryptering

Sterke enhetssjekker vil vurdere om nødvendig endpoint-beskyttelse kjører og om kontroller som passende lokal brannmurkonfigurasjon og riktig disk-kryptering er aktivert. Endpoint Detection and Response (EDR), plattformer for enhetsadministrasjon og lignende kan gi ytterligere informasjon om malware-detektering, trusselnivåer eller konfigurasjonsoverholdelse.

Disse signalene er spesielt viktige for bærbare datamaskiner som opererer utenfor det bedriftsnettverket. Et gyldig brukernavn og passord avslører ikke om endpoint-beskyttelse har blitt deaktivert eller om enheten fortsatt rapporterer korrekt til organisasjonens sikkerhetsverktøy.

Enhetsidentitet, sertifikater og administrasjonsstatus

Utover enhetshelse må ytterligere spørsmål adresseres: IT-team kan også trenge å fastslå mer presist hvilken enhet som kobler til.

Enhetssertifikater, registreringsoppføringer, vertsidentitet og administrasjonsstatus kan hjelpe med å skille kjente bedriftsendepunkter fra ukjente eller uadministrerte datamaskiner. I et Bring Your Own Device (BYOD) miljø skaper dette en viktig distinksjon mellom "tilstrekkelig sunn" og "autorisert": en sikker personlig bærbar datamaskin blir ikke nødvendigvis et godkjent bedriftsenhet.

Når bør enhetens holdning sjekkes?

Det mest åpenbare tidspunktet for å kjøre et enhetsverifiseringsprotokoll er før tilgangen begynner. Endepunktet leverer den relevante informasjonen, som deretter vurderes i forhold til kravene, og tilkoblingen tillates eller blokkeres deretter.

Imidlertid kan holdningen endre seg under en langvarig økt. For noen miljøer er derfor ett sett med kontroller utilstrekkelig. En enhet kan miste samsvar, endepunktsbeskyttelse kan stoppe, eller sikkerhetstelemetri kan identifisere en ny trussel. For å dempe dette faktum om at en økt potensielt kan vare lenger enn opprinnelig berettiget tilgang, støtter derfor mer modne arkitekturer periodisk revurdering. De kan på samme måte sette opp hendelsesutløste tilgangsbeslutninger i stedet for å behandle vellykket pålogging som permanent bevis på tillit.

Den passende frekvensen avhenger av risiko. Administrative kontoer og sensitive applikasjoner kan rettferdiggjøre mye hyppigere validering enn ressurser med lav risiko. Det viktige prinsippet er at informasjonen som brukes til å ta en tilgangsbeslutning ikke bør forbli betrodd på ubestemt tid, spesielt hvis et endepunkt utvikler seg.

Hva bør skje når en enhet feiler en holdningskontroll?

Feil trenger ikke alltid å føre til den samme responsen. IT-team bør på forhånd bestemme hvilke feil som krever umiddelbar blokkering og hvilke som kan rettes og derfor krever utbedring.

En praktisk policy kan:

• nekt tilgang for kritiske feil som når endpoint-beskyttelse mangler eller hvis en enhet blir funnet å være kompromittert;
• begrens tilgang når enhetens status er usikker eller ikke kan verifiseres;
• informere brukeren om hvilken krav som har feilet;
• diriger endepunktet gjennom en oppdatering, patching eller utbedring;
• registrerer logger for den mislykkede vurderingen for undersøkelse; og
• test og revurder enheten før normal tilgang gjenopprettes.

Responsen bør stå i forhold til risikoen. En manglende oppdatering eller utdaterte versjoner kan rettferdiggjøre utbedring, mens bevis på aktiv kompromittering bør utløse isolasjon og hendelsesresponsprosedyrer.

TSplus Remote Support kan bistå på dette stadiet. Støtte teknikere kan bruke tilstedeværende eller ikke-tilstedeværende fjernhjelp for å feilsøke og utbedre sluttpunktproblemer når administrativ inngripen er nødvendig.

Hvordan passer enhetskontroller med MFA og Zero Trust?

Enhetsstatus, multifaktorautentisering (MFA) og Zero Trust adresserer relaterte, men forskjellige spørsmål.

MFA spør om personen som ber om tilgang kan bevise sin identitet gjennom mer enn én faktor. Enhetsstatus legger til om endepunktet de kobler seg fra oppfyller sikkerhetskravene. Tillatelser bestemmer deretter hvilke applikasjoner eller systemer den spesifikke bruker + enhetskombinasjonen skal ha tilgang til.

NIST, europeisk regulering og andre cybersikkerhetsforløpere tar opp Null tillit prinsipper Brukerautentisering og enhetshelse og autorisasjon er separate funksjoner som utføres før en ny tilkobling etableres til eksterne ressurser som noen ganger er usynlige for brukerne selv.

Enhetskontroller for holdning er derfor en komponent av en lagdelt tilgangsstrategi og er absolutt ikke en erstatning for MFA, tillatelser eller beskyttelse på serversiden. Les videre her for vårt dekke av Zero Trust innen identitet, enhetstillit, minste privilegium og overvåking.

Hvordan kan IT-team bruke prinsippene for enhetsstilling med TSplus?

Bruke TSplus programvarefunksjoner for å styrke enhetskontroller

En TSplus-distribusjon kan kombinere flere kontroller rundt tilgangsbeslutningen, mens dypere etterlevelseskontroller for endepunkter forblir med visse dedikerte verktøy designet for å utføre dem.

TSplus Remote Access gir kontrollert brukeradgang til sentraliserte Windows-applikasjoner og skrivebord. Å legge til TSplus 2FA styrker brukerautentiseringen ved å kreve et passord og en tidsbasert engangskode for støttede TSplus Remote Access-tilkoblingsmetoder.

TSplus Advanced Security legger til et nytt beskyttelseslag. Dens funksjon for pålitelige enheter kan knytte brukere til spesifiserte enhetsnavn og avvise pålogginger fra ugyldige enheter. Dette gir enhetsbevisst tilgangskontroll. Andre TSplus Advanced Security funksjoner er verdt å utforske i periferien til enhetsadministrasjon.

Ytterligere sikkerhetstiltak å implementere

Det videre beskyttelsesnivået til en komplett holdningsmotor vil være tillegg til disse. Jeg bør vurdere status for oppdateringer, disk-kryptering, EDR-helse eller andre signaler for samsvar med endepunkter.

Systemadministratorer bør også ta hensyn til distribusjonsbegrensninger når de utformer sine retningslinjer. Trusted Devices er ikke kompatibelt med HTML5-tilkoblinger, og mobile enheter kan ha ytterligere begrensninger for vertsnavn-identifikasjon. Disse faktorene er viktige når man utformer retningslinjer for web- eller mobiltilgang.

Dypere enhetshelseinformasjon kan derfor forbli ansvaret til Windows-administrasjon, EDR, enhetsadministrasjon eller annet samsvarsverktøy. TSplus kan deretter kontrollere hvordan autentiserte brukere får tilgang til publiserte ressurser og beskytter visse sikkerhetsaspekter spesifikke for applikasjonsservere. Denne separasjonen lar IT-team bygge lagdelt sikkerhet uten å anta at identitet, enhetshelse og applikasjonslevering må komme fra det samme systemet.

Nettverksinnsyn levert av TSplus overvåkningsprogramvare

TSplus Server Monitoring gir synlighet på infrastruktur-siden ved å spore serverytelse, applikasjoner og brukeraktivitet. Det utfører ikke vurdering av klientenhetens stilling, men det kan supplere tilgangskontroller med operasjonell overvåking når eksterne arbeidsbelastninger kjører. Vår dokumentasjon og vår guide til programvare for overvåking av fjernskrivbord og sesjonsvisibilitet gi ytterligere detaljer. I tillegg kompletterer IP-overvåkningen (og blokkeringen) utført av TSplus Advanced Security denne synligheten og beskyttelsen.

En praktisk sjekkliste for enhetsposisjonering for systemadministratorer

En retningslinje for holdning som begynner med et lite antall kontroller som administratorer konsekvent kan håndheve, vil helt sikkert være lettere å operere. For et Windows-orientert fjernaksessmiljø, vurder følgende spørsmål:

1. Kjører endepunktet et støttet og tilstrekkelig oppdatert operativsystem?
2. Er det nødvendige antivirusprogrammet, EDR eller annen nødvendig endepunktsbeskyttelse aktiv?
3. Er essensielle brannmur- og krypteringsinnstillinger konfigurert i samsvar med selskapets policy?
4. Er endepunktet registrert som en anerkjent eller administrert enhet?
5. Har endepunktet en akseptabel samsvars- eller trusselstatus?
6. Er brukeren beskyttet av passende autentiseringskontroller?

Den nøyaktige terskelen bør reflektere sensitiviteten til ressursen og variere som en konsekvens. Administrative økter bør normalt møte strengere krav enn vanlig tilgang til en enkelt publisert forretningsapplikasjon.

Bygg enhetstro i hver beslutning om Remote Access

Sikkerheten for fjernadgang bør ikke stoppe når et passord er akseptert. Enhetsvurderinger gir informasjon om tilstand og identitet som er essensiell for tilgangsbeslutningen, og hjelper systemadministratorer med å skille mellom legitime legitimasjoner med en tilkoblingskilde som faktisk er trygg å stole på, fra en potensiell sikkerhetsrisiko.

TSplus Remote Access, Advanced Security og 2FA kan være en del av den lagdelte arkitekturen, og gir flere av tilgangs- og identitetskontrollene rundt den beslutningen. I mellomtiden gir verktøy for enhetsadministrasjon og sikkerhet dypere signaler om enhetshelse og samsvar der det er nødvendig.

Det endelige resultatet er en langt mer forsvarlig beslutningsmodell der IT-teamet kan evaluere brukere, enheter og ressurser sammen og i henhold til deres faktiske risiko, ikke bare én gang, men på en gjentakende basis.